Den første uken

Tidlig lørdags morgen reiste jeg, mor og tanten min avgårde til Grimstad. Det var en lang veg, med tanke på at jeg var så spent i tilegg. Mest av alt gruet jeg meg. Jeg kjenner jo en del som går her, men alt som er nytt gruer jeg meg som regel til. Når vi endelig kom frem, gikk alt egentlig veldig bra. Hadde aldri trodd det skulle gå så bra. Jeg sa hade til mor uten å felle ei tåre, selv om jeg må inrømme at det kom en eller to, når jeg la meg om kvelden. Det var liksom så rart. Det gikk opp for meg, at nå skal jeg faktisk bo hjemmefra. Å jeg som er så hjemmekjær.

Så langt går det veldig bra, og jeg har det kjempe gøy. Så utrolig mange kjekke mennesker. Og lærerene her er helt fantastiske. Nesten som en venn. Alle bryr seg skikkelig om deg. Så må jeg jo fortelle dere at jeg har selveste Arnold Børud, altså skaperen av Børud gjengen, som lærer. Det er KULT. Han er en skikkelig bra fyr. Igår var vi hjemme hos han på linjedag. Han bor faktisk ved siden av tante og onkelen min. Vi hadde det sosialt og fikk en veldig god kyllingsalat.:) Tilsutt lærte vi en ny sang som jeg tror heter Somebody told me. Knall fin sang.

Idag var jeg på audition for Arnold og den andre musikklæreren som heter Phillip. Jeg gruet meg skikkelig til det. Tenk å synge foran Arnold, liksom:D Neida. Jeg skalv litt i stemmen når jeg skulle synge, men det gikk bra, og jeg har endelig funnet ut at det er Supran jeg er. Har egentlig aldri visst det helt skikkelig.

Jeg tror dette kommer til å bli et bra år.